Geofagevalueringa klar

Geofagevalueringa – “Research in Earth Sciences in Norway” – er nå klar, og publisert på Forskningsrådet sine heimesider. Det er gjennomgåande positiv lesnad, Forskningsrådet oppsummerar slik:

Kvaliteten på den norske geofaglige forskningen er generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende. Miljøene som nå er evaluert er blant annet helt sentrale for å videreutvikle oljeindustrien og møte utfordringene innenfor klima og fornybar energi. Det er derfor av stor nasjonal betydning å opprettholde denne styrken. … Norske geofaglige fagmiljøer er i følge komiteen internasjonalt ledende innenfor felt som klimaforskning, meteorologi og atmosfæreforskning, marin geologi og -geofysikk og petroleumsforskning.

Les rapporten, saman med den bibliometriske rapporten og Forskningsrådet sin omtale her.

Bilete: Tom Andersen, IG

Geoengineering og klimamanipulering

Instituttet deltek i eit stort EU-prosjekt om “geoengineering” – tekniske inngrep for å motverke klimaendring. Prosjektet, “Implications and risks of engineering solar radiation to limit climate change (IMPLICC)” er ein del av det sjuende rammeprogrammet og har fem partnerar frå dei fremste europeiske forskingsmiljøa på dette feltet. Dei inngrepa prosjektet ser på er reflektorar i verdsrommet, innsprøyting av svovel i stratosfæren og innsprøyting av sjøsalt i atmosfæren for å auke mengda av låge skyer. Professor Jón Egill Kristjánsson ved Avdeling for meteorologi og oseanografi leier arbeidet ved UiO. Han deltok i to “Ekko”-innslag i P2 denne veka. For dei som gjekk glipp av dette har vi podcast av sendingane her:
3. nov kl 13:40: Viten: Klima – Vår magiske virkelighet
4. nov kl 9:03: Klimamanipulering.

God ranking for geofag

Universitetsrangeringar er omtrent som Se og hør – alle er imot dei, og alle les dei. QS (Quacquarelli Symonds Ltd) er nett ute med 2011/12-rangeringa si. Dei baserar rangeringa i hovudsak på spørjeundersøkelsar i akademia (40%), hjå næringslivet (10%) og siteringar pr vitskapleg tilsett (20%). I tillegg kjem intervju med eigne studentar, del internasjonale studentar, og del internasjonale tilsette. Universitetet i Oslo er best i Norge, men har gått attende frå plass 100 til 108, medan UiB har gått fram frå plass 133 til 121, så her ligg det an til mykje venleg rivalisering.

QS rangerer også på fagdisiplin, og for oss er det sjølvsagt naturleg å sjå på “Earth Sciences”. Her kjem UiO i klassen 51-100. Andre skandinaviske universitet inne mellom dei 100 beste er Stockholm, Lund, København og Uppsala. På siteringar kjem vi best ut av dei skandinaviske universiteta, men med godt potensial for å gjere det betre. “Earth Science”-rangeringa til QS finn du her.

Irene på veg nordover

NOAAs sitt National Hurricane Center er den offisielle sida for stormvarsel, men ettersom den tropiske syklonen no trugar New York har New York Times svært god dekning, med track varsel, evakueringskart og reportasjar. Det vert ellers sagt mykje rart på norske media om Irene, som at 55 millionar skal evakueras, at det er ei skypumpe, og at den rører seg med ein far av 160 km/t, medan det heller er 20 km/t. Og så kan ein fundere over korleis ruta vert vidare når og dersom Irene dreg ut i Nord- Atlanteren.

Borten Moe om Norge som Europas batteri

Teknisk ukeblad refererer fra dagens miniseminar om Norges energiframtid under overskrifta “Moe knuste batteridrømmen” – “Energiminister Ola Borten Moe (Sp) knuser kraftbransjens drøm om Norge som Europas fornybarbatteri, og mener vi isteden bør levere fleksibel gass.” Les meir her.

Det er lov å undre seg over at ministeren brukar som motargument mot effektkøyring mot Europa frå sørnorske kraftverk at “Hvis Blåsjø-magasinet skulle begynne å stige og synke med ti meter i døgnet, kan det være noen som reagerer på det”. Det ville dei sikkerte, men eksempelet er heilt urealistisk, ettersom det ville innebere installasjon av eit kraftverk med kapasitetet 20000 m3/s, og det mellom Blåsjø og havet, ettersom det ikkje finst noko mellomliggande magasin som kan ta imot slike vassmengder. Halve døgnet måtte ein så pumpe tilsvarende mengder saltvatn attende – det ville heilt sikkert nokon reagere på!

Olje- og energiministeren på Institutt for geofag

Fredag 26. august arrangerar UiO eit miniseminar over temaet “Norges energiutfordringer – hvilke grep tar vi?”, kl 09:00 til 10:30 i Auditorium 1 på Institutt for geofag (Geologibygningen på Nedre Blindern). Det vert innlegg ved rektor Ole Petter Ottersen, statsråd Ola Borten Moe, professor Truls Norby og professor Arild Underdal.

Seminaret er ope for alle – meir om programmet her.

Northern Research Basins

Northern Research Basins er eit circumpolart nettverk som vart etablert under den Internasjonale Hydrologiske Dekade, attende i 1975. Deltakarar er hydrologimilhø i Canada, Danmark (Grønland), Finland, Norge, Sverige, Island, USA og Russland, med Storbritannia, Tyskland, Sveits og Japan som assossierte medlemer. Fokus på i arbeidsgruppne er naturleg nok arktisk og alpin hydrologi og glasiologi. Nettverket har arbeidsgruppemøter og symposium annankvart år. Årets møte, det 18., var arrangert av Norge, og i beste NRB-tradisjon arrangert som eit “road show” på Vestlandet, frå Bergen via Loen og Fjærland til Voss. Slike opplegg er naturleg nok også av interesse for lokale media, som dette oppslaget om bresmelting og vasskraft frå NRK Sogn og Fjordane.

Meir om NRB her.

Studentopptak hausten 2011 på Institutt for geofag

Tilboda har nå gått ut til søkarane til bachelorprogramma, med svarfrist 26. juli. På programmet Geofag: Geologi, geofysikk og geografi (GGG) med 60 studieplassar (etter utviding) er det 560 søkarar totalt, av desse 101 fyrstevalg. Her har det gått ut tilbod til 77. På programmet Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) med 85 studieplassar er det 771 søkarar, 120 fyrstevalg – her har det gått ut 130 tilbod. Velkomstmøtet på instituttet for dei nye bachelorstudentane vert 15. august.

Talkjelde: Samordna opptak

Kondensasjonsstriper – eit spesielt eksperiment

At flytrafikk kan påverke klimaet og veret er eit kjent tema i klimaforskninga – det gjeld drivhuseffekkten av CO2-utsleppa, men også verknadene av kondensasjonsstripene (contrails), som kan endre strålingsbalansen både i det kortbølga og langbølga området. Instituttet har vore involvert i forskning rundt dette spørsmålet lenge – mellom anna som medlem av det europeiske Network of Excellence ECATS (Environmentally Compatible Air Transport System), som nå er vidareført som sammenslutningen ECATS International. Når det gjeld kondensasjonsstriper har det springande punktet vore om effekten av dei er auka drivhuseffekt (pga redusert utgåande langbølga stråling) eller redusert drivhuseffekt (pga auka refleksjon av innkomande kortbylgja stråling. Det siste tilskotet til diskusjonen er ein artikkel i Journal of Climatology som analyserer bakketemperaturen i Tyskland i samband med massive allierte bombeangrep under andre verdskrigen. Forfattarane finn at den umiddelbare verknaden er ein temperaturreduksjon. Ein uventa bruk av gamle data, og eit eksperiment som vi får tru ikkje kan gjerast omatt!

Tour de France og geologi

Alle som fylgjer Tour de France på TV kan ikkje unngå å verte slegne av kor variert landskapet er. Touren tek oss gjennom kystflatene, kulturlandskapet og fjellkjedene – Massif Central, Pyreneane og Alpane. Fantastisk turistreklame, og hjå mange reiser det vel også spørsmål om korleis dette landskapet har vorte forma. På heimesidene til touren, letour.fr, finn ein under etappebeskrivelsane også ein kort video for kvar etappe som gejv aktuell informasjon om geologien – “Sur l’oeil du géologue/Through the geologist’s eyes” – laga av BRGM, Frankrikes nasjonale geologi/geofag-institutt. På heimesidene til BRGM er det også ei samla oversikt over etappane og videoane på eit geologisk kart. Fin måte å nå ut til eit stort publikum på!